mandag , juni 25 2018
Home / SøndagsTakter / Søndags takter uke 11

Søndags takter uke 11

Nytt album:
Hot Snakes – Jericho Sirens (USA, 16. mars 2018)
Det er snart tjue år siden amerikanske Hot Snakes ble dannet i California. Medregnet deres ferske plate har de gitt ut fire studioalbum. Debuten Automatic Midnight (2000) skiller seg mest ut fra deres katalog da den er noe ensformig på den melodiske siden. Heldigvis tok de to oppfølgerne Suicide Invoice (2002) og Audit in Progress (2004) en mer eksperimentell omvei. Det skulle gå femten år før deres fjerde album var en realitet. På den nye plateutgivelsen Jericho Sirens er Hot Snakes tilbake i storform.

Disse fire punkerne derimot er aldeles ikke noe simpelt tregrepsband som spiller rettfrem-låter. Noen ganger legger de inn avanserte rytmer (hør Candid Cameras), noe som sjeldent nå for tiden blir gjort innenfor punkens rammer. Men selv om de musikalske ferdighetene her er noe smalere enn i et rockeband, så spiller de fordømt godt. Poenget med punkrocken er å snevre inn antall grep og låtlengde slik at resultatet blir proppfullt med energi. Likevel er Jericho Sirens et uvanlig variert album. Åpningslåten I Need a Doctor ligger i grenseland mellom postpunk og hardcore punk. På fjerdesporet finner vi den fengende Six Wave Hold-Down, den første av de to singlene som ble digitalt tilgjengelig i løpet av januar/februar. Kort tid senere dukker oppfølgeren Death Camp Fantasy opp. Denne enkle og riffbaserte låten raser av sted så spruten står og vi er faktisk over halvveis gjennom skiva.

Bombastiske Having Another? Inkluderer så mye gitarøs at lytteren ikke kan dy seg i å skru volumet helt opp til topps. Platens tre siste innslag går gradvis over i skranglete garasjerock, sjangeren fra 60- til 70-tallet skulle utvikle seg til det i kjenner som punkrock. Death Doula, Psychoactive og spesielt Death of a Sportsman er det nærmeste bandet kommer legendariske Suicide sitt enerverende og bråkete lydbilde fra platedebuten Suicide (1977).

Six Wave Hold-Down ble kjapt undertegnedes favorittlåt fra Jericho Sirens. Kanskje fordi det var det første møte med det glimrende bandet Hot Snakes. Men mest av den grunn at den minnet om en av mine favoritter i kategorien punk/new wave-singler; Outdoor Miner (1978) av Wire. Hør gjerne begge to.


FlashBack:
Warren Zevon – The Wind
(USA, 26. august 2003)
Werevolves of London, Excitable Boy, I’ll Sleep When I’m Dead, Roland the Headless Thompson Gunner. Listen over låter fra Warren Zevons sarkastiske og komiske univers er uendelig lang. Foruten de morsomme tekstene han skrev, så mestret han å lage kanskje noen av popmusikkens fineste og mest rørende sangtekster. Og det er på det området at hans siste album, The Wind, viser hvilken dyktig låtskriver han var. I september 2003, bare i underkant av en måned etter utgivelsen av den aktuelle platen, sovnet han stille inn i sitt hjem i Los Angeles. Han ble bare 56 år gammel.

Et år i forveien, nærmere bestemt 28. august 2002 får Zevon sjokkbeskjeden fra sin lege. Diagnosen var lungekreft og antatt resterende levetid var beregnet til tre måneder. Akkurat på det punktet skulle det som sagt vise seg at de tok feil. Det første som faller inn i tankene til denne kreative sjelen er at han må spille inn så mange sanger som overhodet mulig. En pessimist var han så definitivt ikke. I oktober samme år gjør han et minneverdig intervju i godt selskap med sin nære venn og talkshow-vert David Letterman. Tross Zevons reduserte helse var humøret og hans vittige kommentarer på topp den kvelden.

I anledning albuminspillingen samlet Zevon sammen en gjeng fra sin vennekrets. Deriblant trommeslagere som Don Henley, Jim Keltner og Mick Fleetwood, rockestjernene Bruce Springsteen og salige Tom Petty og skuespiller Billy Bob Thornton. The Wind byr på elleve små poesiverker. En av dem er til og med en coverlåt av Bob Dylan. Zevon syntes Knockin’ on Heaven’s Door passet i sin daværende livssituasjon at han likeså godt gjorde en fin versjon av den. Platen er forresten innspilt hjemme hos Thornton i hans studio ved navn Snakepit. Innspillingen er heldigvis godt dokumentert i VH1-dokumentaren Warren Zevon: (Inside) Out – Keep Me in Your Heart (2003).

Keep Me In Your Heart er for øvrig navnet på hans aller siste låt og hans beskjedne farvel til livet. Den hjerteskjærende teksten er Zevon på sitt beste. Man kan rett og slett si at han ga alt helt til det siste. Musikkvideoen under blander gamle konsertsnutter fra 80-tallet side om side med opptak fra innspillingen av The Wind. En verdig avslutning fra en av de største vi har hatt i musikkverdenen.

 

Skrevet av:  Egil Kristiansen
Foto av:  Egil Kristiansen

About Karoline

Check Also

Søndags takter uke 10

Relatert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *