torsdag , september 20 2018
Home / SøndagsTakter / Søndags Takter uke 8

Søndags Takter uke 8

Nytt album:
MGMT – Little Dark Age (USA, 9. februar 2018)
Etter en håndfull forhåndslytt i form av fire singler er det endelig klart for MGMTs fjerde album. Gruppen ble startet i 2002 og to år senere ble deres første utgivelse et faktum; EP-en We (Don’t) Care. Debutalbumet Oracular Spectacular kom først i 2007. Bare to faste medlemmer kan de skilte med. Vokalist og gitarist Andrew VanWyngarden og Benjamin Goldwasser på sang og keyboards. Lydbildet hadde blitt temmelig nakent hadde det ikke vært for studiomusikerne de fra tid til annen hyret til sine plater. Siden det forrige albumet MGMT (2013) har de dystre tonene blitt noe lysere. Stemningen er denne gangen hyggeligere enn sist.

Førsteinntrykket av Little Dark Age er at den fremstår som i større grad eksperimentell enn kommersiell. Åpningskuttet She Works Out Too Much gir lytteren skikkelig 80-tallsvibber. Særlig er bruken av synth ganske så tilstede gjennom hele albumet. Å før man vet ordet dras man til det mer psykedelisk og elektroniske i When You Die. På dette sporet seiler det også lydeffekter fra det ene øret til det andre. Latteren som dukker opp her og der kunne godt vært hentet fra Pink Floyds Brain Damage (1973). Men ettersom en hører videre på platen, er det faktisk et par låter som kunne slått an som hits. Dette gjelder spesielt One Thing Left to Try og sistesporet Hand It Over. I tillegg hadde hele albumet egnet seg som lydspor til en heit kveld utendørs. Sommeren kom visst tidlig i år.

Coveret viser en tegning som minner litt om Munchs maleri Skrik. Det sennepsgule omslaget er på ingen måte dårlig, men fremstår litt misvisende med tanke på musikken. Saktegående gotisk rock ville passet bedre til bildet, men tvert imot lytterne. Albumets utvalgte kutt blir den aller siste låten på platen. Hand It Over er MGMT på sitt beste. Her greier de å fremkalle følelser hos mange musikkentusiaster. Allerede 5. januar var denne digitalt tilgjengelig som singel. Sangen ble også akkompagnert med et så flott cover som hadde fortjent fysisk utgivelse på vinyl.

 

FlashBack:
Beranek – Sound of Danger
(Norge, 2. november 1981)
Når navnet Beranek blir nevnt tenker nok de fleste på Dra te hælvete, singelen som i 1981 ble bannlyst i NRK. Andre vil dra kjensel på hans fulle navn Espen Beranek Holm. En talentfull komiker, satiriker og selvfølgelig et multitalent i norsk musikkhistorie. I radio har nok flere hørt ham i programmet Hallo i uken (1990-2009) sammen med blant andre Are Kalvø. I fjernsynet har han blant annet vært fast paneldeltaker i NRKs Løvebakken (2002-12) der Øystein Bache var programleder. På scenen er han også standup-komiker der samarbeidet med Rune Andersen kanskje er mest kjent.

Hans forbudte debutsingel solgte i utrolige 20 000 eksemplarer og var en hit fra første stund. Samme år skulle også tiden være inne for den første LP-en, Sound of Danger. Dette albumet ble i midlertidig en flopp salgsmessig. Kun et par tusen ble presset på plateselskapet Mind Expanding Records. Platen ble glemt i øyeblikket da han mottok Spellemannsprisen i rock for oppfølgeren X-Ray (1983). Årene som fulgte skulle Beranek utgi suksessfulle LP-er i samme sjanger som andrealbumet. Rollen som plateartist ble lagt på hylla da han tok plass i Hallo i uken og senere skulle bli en kjent komiker her til lands. Resten er historie. Eller?

For fire år siden fikk Beranek en e-post fra Dark Entries Records. Et plateselskap i San Fransisco som har gjenutgivelser av kommersielt lite tilgjengelige elektronikamusikk fra 70-90-tallet som spesialitet. Vedkommende skrev at han på 90-tallet kunne huske at Sound of Danger var en populær danseplate på en klubb i New York. De musikalske inspirasjonskildene kom nok fra de tyske guttene i Kraftwerk og amerikanske The Residents. Om historien hadde vært slik at David Bowie hadde vært mannen bak Sound of Danger, ville den fått klassikerstatus med en gang.

Årsaken til dette nokså surrealistiske bryderiet fra USA, var at de gjerne ville gjenutgi albumet på vinyl, noe som faktisk skjedde i 2017 da den ble også inkluderte et signert foto av vår mann. Så nå finnes det to opplag av Beraneks glemte mesterverk. Likevel har ennå ikke Norge fått ut fingeren. De eneste mulighetene til å høre denne platen i høyest kvalitet er enten å lete etter den sjeldne originalutgivelsen eller kjøpe den nypressede utgaven fra San Fransisco. Heldigvis ligger det helt ålreite vinylopptak på nettet.

 

Skrevet av:  Egil Kristiansen
Foto av:  Egil Kristiansen

About Karoline

Check Also

Søndags takter uke 11

Relatert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *