onsdag , mai 23 2018
Home / Avis / Søndags takter uke 7

Søndags takter uke 7

Nytt Album:
Franz Ferdinand – Always Ascending (Skottland, 9. februar 2018)
Forrige gang Franz Ferdinand var aktuelle på platefronten fikk de selskap av legendariske Sparks. Møtet mellom de to generasjonene resulterte i det herlige albumet FFS (2015). Siden skulle det vise seg at dette kanskje bare var et engangsprosjekt. Begge bandene gikk tilbake til sine normale hverdager. I fjor høst ga Sparks ut sitt foreløpige siste album, Hippopotamus. Og nå i februar er det altså Franz Ferdinand sin tur.

Always Ascending hadde lett glidd inn i kategorien god 80-tallspop. Ikke at det låter gammeldags. Tvert imot så har gruppen oppgradert lydbildet slik at det oppfyller publikummets krav. Lazy Boy vil med stor sannsynlighet bli en aldri så liten hit. Morsomt er det at det noen ganger høres ut som om gitarspillet er rappet fra disco-slageren Funky Town med Lipps Inc. fra 1979. Mens den rolige og stemningsskapende The Academy Award er et flott stykke moderne pop. Å høre på Feel the Love Go blir som å reise 35 år tilbake i tid. Hvis 80-tallet fortsatt fenger, så kan amerikanske John Grant også anbefales. Han har gitt ut tre album, mens et fjerde er i produksjon.

Selv om Always Ascending ikke tilfører noe revolusjonerende så byr uansett de ti sporene på fengende og dansbare rytmer. Låtutvalget er av en veldig kommersiell karakter, men er slettes ingen lettvektere i popsangeren. Alle de ti låtene har hvert sitt ulike utrykk og stråler sterkest når lytteren opplever hele albumet. Tittelsporets musikkvideo har fra og med midten av januar fungert som en smakebit. Derfor blir den i dette tilfellet også en veiledende introduksjon til Franz Ferdinands nye album.

 

FlashBack:
Elvis Costello and the Attractions – Armed Forces
(UK, 9. juni 1979)
Engelskmannen Declan Macmanus, bedre kjent som Elvis Costello, var i store deler av karrieren en non-stop popmaker. Hans debutalbum My Aim Is True (1977) henter inspirasjon fra new wave, energien fra punken og de vittige og fine tekstene fra sin kreative fantasi. Less Than Zero og Alison er henholdsvis eksempler på det. I 1978 kom andrealbumet This Year’s Model, som egentlig bare består av kvalitetslåter. The Attractions hadde nå blitt Costello’s backingband. Sammen presterte de mange uforglemmelige konserter. Energien fra konsertscenene er heldigvis representert på nettopp This Year’s Model. Derimot så er tredjealbumet et slags vendepunkt for Costello. Borte er punken, men desto mer fremtredende er new wave-musikken og de fengende melodiene.

Pianisten Steve Nieve har mest sannsynlig hørt på pianospillet til Benny Andersson fra ABBA. Deres Dancing Queen og Costellos Oliver’s Army har slående likheter i både framtoning og stil, bortsett fra at sistnevnte har et noe hurtigere tempo. Videre dukker det opp både rørende ballader som Party Girl og fargerike poplåter som Busy Bodies. Sammenlignet med hans to første album er den nok hakket bedre enn debuten, men kanskje minst like god som andrealbumet. The Attractions holdt ut som husband helt frem til 1984 og albumet Goodbye Cruel World.

I februar 2017 besøkte Elvis Costello hovedstaden og Sentrum Scene. Mutters alene på scenen fremførte han både velkjente og ukjente låter fra hans enorme katalog. Før konserten startet ble det vist et utvalg av hans musikkvideoer. En av dem var åpningssporet fra Armed Forces: Accidents Will Happen.

Skrevet av:  Egil Kristiansen
Foto av:  Egil Kristiansen

About Karoline

Check Also

Intervju med Niklas Skjelin

Torsdag 12. april braker det løs med konsert i huset! Denne kvelden skal Blodsmak, Niklas …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *