torsdag , september 20 2018
Home / Avis / Søndags takter uke 5

Søndags takter uke 5


Nytt Album:
Joe Satriani – What Happens Next (USA, 12. januar 2018)
Bare tre år har gått siden gitarvirtuos Joe Satriani sist klimpret på sin gitar i form av platen Shockwave Supernova (2015). 61-åringen har i alt seksten studioalbum på CV-en og hans foreløpige siste utgivelse følger som vanlig den samme stien; instrumental heavy metal. Med den selvtitulerte debut-EP-en tok han i 1984 sine første skritt som plateartist. Av hans katalog er det Surfing with the Alien (1987) som holdes frem som hans beste album.

På hans nyeste album What Happens Next serverer han oss nok en gang gitarsoloer fra en annen verden. Sammenlignet med en rockegruppe der vokalen kommer fra frontfiguren kommer syngingen i dette tilfellet fra Satrianis gitar. Men i dette vokalfrie bandet. Det er ikke hvem som helst vi snakker om. Red Hot Chili Peppers-trommis og tidligere Deep Purple-bassist (1973-76) Glenn Hughes. En aldri så liten supergruppe dette her.

En slik gitarorientert plate kunne i lengden blitt noe kjedelig å høre på. Det som gjør at Satriani og hans musikanter unngår å trå i salaten er at de tar turen innom flere ulike sjangere. Boogie, blues og funk går om hverandre i en retning der det dufter av metal. Albumåpneren Energy gir oss Satriani-soli på sitt absolutt beste. Thunder High on the Mountain høres nærmest ut som han tar seg en joggetur over gitarstrengene. Han har til og med greid å snike inn en ballade i Smooth Soul, mens Headrush er i samme stil som Satch Boogie fra 1987. Også roer det seg ned mens den rolige Forever and Ever ebber ut i stillheten.

What Happens Next vil garantert motta en varm velkomst fra gamle fans så vel som nye. Om kort tid kommer forresten Satriani og hans gitarkamerater i G3 til Norge. Med seg har han gitaristene John Petrucci (Dream Theater) og Uli Jon Roth fra Scorpions (1973-78). Dato for konserten er 24. mars og stedet er Oslo Konserthus. I et forsøk på å rekruttere nye fans kan ta på seg akkurat den jobben.


FlashBack:
Bruford – One of a Kind
(UK, juni 1979)
Trommeveteranen Bill Bruford har i sine aktive år som musiker vært med på litt av hvert. I hans første 10 år i musikken var han blant annet med på å stifte progrock-bandet Yes. I 1972 gled han over i nok et band i samme sjanger; King Crimson. I årene 1975-76 turnerte han som trommeslager hos Genesis. 1978 var derimot året han skulle ut i verden så å si på egenhånd. I mars samme år ble albumet U.K. utgitt. Folkene bak denne platen kalte seg faktisk U.K. og var en slags supergruppe. På laget hadde Bruford med seg gitarist Allan Holdsworth, bassist og vokalist John Wetton (fra King Crimson) og Eddie Jobson (fra Curved Air og Roxy Music) på keyboards og elektrisk fiolin.

I forkant av U.K.-platen ga Bruford i januar 1978 ut sitt første soloalbum Feels Good to Me. Her var også gitarist Holdsworth med. Albumet er en blanding av avanserte og stilige rytmer med mest inspirasjon fra jazzen. Både denne, U.K. og andrealbumet One of a Kind (1979) er musikkmessig i samme gaten. Her bidrar igjen Holdsworth på gitararbeidet og fiolinist Jobson opptrer på låten Forever Until Sunday. Musikerne Bruford har med på laget er ekstremt dyktige på sine instrumenter. Han selv er vel mildt sagt det dobbelte av det igjen da det gjelder hans taktferdigheter. Enkelte ganger spiller han to eller flere forskjellige takter samtidig, såkalt polyrytmikk. Utført knirkefritt.

One of a Kind krever sin lytter. Det skal godt gjøres å holde på med noe annet mens denne musikken får suse gjennom høyttalerne dine i en tre kvarters tid. En kan bli utslitt bare på tanken av å forestille seg hvor vanskelig det må være å komponere og fremføre slik komplisert musikk. Det kommer nok ikke som noen overraskelse at albumet i sin tid ikke akkurat herjet hitlistene. Til gjengjeld så hender det fra tid til annen at det blir kastet nytt lys over slike ukommersielle utgivelser. I dette tilfellet tenker jeg på Bruford-samleboksen Seems Like a Lifetime Ago 1977-1980 som ble utgitt i fjor. Denne utgivelsen kunne blant annet by på nyoppusset lyd og hans fjerde uutgitte album.

Bruford pensjonerte seg som aktiv musiker tilbake i 2009. Siden har han blant annet reist land og strand rundt for å holde forelesninger om musikk. Under tittelen Give the drummer some: Distributed creativity in popular music performance tar selveste herr Bruford turen til Rockheim-museet i Trondheim den 8. mars 2018. Av hans tidligere foredrag har han blant annet vist filmsnutter fra Rock Goes to College, en konsertinnspilling BBC gjorde et opptak av i Oxford mars 1979. I dette nokså lange klippet får vi høre Beelzebub fra debut-LP-en Feels Good to Me og et par låter fra One of a Kind: Forever Until Sunday og Five G.

 

 

 

Skrevet av:  Egil Kristiansen

Foto av:  Egil Kristiansen

About Karoline

Check Also

Denne gangen, kan du velge selv!

Du har allerede gått på opptil flere skoler, hvem vet, kanskje du er en av …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *