lørdag , januar 20 2018
Breaking News
Home / Avis / Søndags takter uke 1

Søndags takter uke 1

 

Nytt Album:
Shed Seven – Instant Pleasures (UK, 10. november 2017)
Shed Seven ble startet i York på begynnelsen av 90-tallet. I likhet med samtidige band som Blur, Oasis og Suede havnet også de i Britpop-gryten. Sjangeren kan kjapt oppsummeres som et motsvar til den dystre og bråkete grunge musikken fra USA. Musikalske inspirasjonskilder kom for øvrig blant annet fra sekstitallets storheter som The Beatles og The Kinks. Kort sagt: fengende, melodiøse og gledesskapende musikk.

Medregnet debuten Change Giver fra 1994, hadde bandet rukket å utgi fire studioalbum innen oppløsningen i 2003. Det gikk bare fire år før originalbesetningen ble gjenforent. Ti år skulle det gå før deres femte studioalbum var et faktum, hele seksten år etter deres forrige album, Truth Be Told fra 2001. Bandets comebackplate Instant Pleasures vil forhåpentligvis i fremtiden bli trukket frem som en av deres beste utgivelser. Det virker som om låtutvalget deres blir bedre og bedre med årene. De har i motsetning til Oasis og Blur dessverre aldri blitt nevnt når det fra tid til annen blir kåret tidenes Britpop-band.

Festen er i gang idet åpningskuttet Room in My House begynner å varme lytternes ører. Moroa fortsetter med en balansert miks med både fine ballader og noen lettvektere innenfor rocken, nærmest glad-rock. Det er bare spørsmål om tid før Star Crossed Lovers blir en radiofavoritt. Platen byr egentlig på utelukkende gode poprocklåter og i det hele tatt musikk som er lett å bli glad i.

Etter femti minutter med gledesspredende musikk blir det rimelig vanskelig å plukke ut favorittene. Det går ikke lang tid før Star Crossed Lovers stikker av med seieren.

 

FlashBack:
Yello – Flag
(Sveits, 1. november 1988)
De gangene fjernsynet viser dokumentarer som tar oss med under vann er det som regel Jean-Michel Jarres Oxygène Part IV (1976) som dominerer lydsporet. Hvis det derimot er filmopptak fra et billøp har vel Yellos The Race blitt kjenningsmelodien. Bandet består i dag av duoen vokalist Dieter Meier og samplemesteren Boris Blank. Sistnevnte har vært med siden starten i 1979, mens Meier kort tid senere ble hyret inn som vokalist. Yello hadde også et tredje medlem ved navn Carlos Perón frem til albumet You Gotta Say Yes to Another Excess (1983). Etter at han valgte å forlate bandet fortsatte de to gjenværende å produsere tidløs musikk.

Både Stella (1985) og oppfølgeren One Second (1987) inneholdt flere synthperler, deriblant sanger som Oh Yeah, Vicious Games, Domingo og The Rhythm Divine. Albumet Flag derimot egner seg å avspilles i sin helhet. Det er av den grunn ingen konseptplate, men skiven innehar flere referanser til bilrace. Temaet tas opp i låter som Tied Up og The Race. Meiers dype, tonesenkede stemme dukker igjen opp på et Yello-album. Genistreken har sammen med deres selvproduserte lydeffekter vært et av bandets varemerker. Lydarkivet består i dag av over 100 000 navngitte effekter. Samtlige har blitt mikset av Boris Blank.

I 2005 ble Yellos albumutgivelser fra glansdagene 1981-88 utsatt for en lydmessig oppgradering. Prosjektet ble kalt Yello Remaster Series og inkluderte også en hel haug bonuskutt. Flags siste spor låner tittelen til albumets åpningsspor og ender opp i lynkjappe Tied Up in Gear. Denne fartsbøllen av en låt byr også på flott gitararbeid fra studiomusiker Chico Hablas. Versjonen under her er merkelig nok hentet fra vinylutgaven fremfor CD-en (derav litt sjenert knitring). Likevel har både låten og den originale lydmiksen tålt tidens tann.

 

 

 

 

Skrevet av:  Egil Kristiansen
Foto av:  Egil Kristiansen

About Karoline

Check Also

Julekalender luke 13

13. Desember Relatert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *