torsdag , november 23 2017
Breaking News
Home / Musikk / Søndags Takter Uke 43

Søndags Takter Uke 43

Ny søndag, nye takter

Nytt Album:
Major Parkinson – Blackbox (Norge, 27. oktober 2017)
Med tre studioalbum bak seg kan Major Parkinson stolt presentere sitt fjerde album. Til sammen fire perfeksjonerte, men underfundige plater. Debuten, Major Parkinson, fra 2008 fikk strålende mottakelse da den ble utgitt. Musikken deres har den samme effekten som et par sigaretter med tvilsomt innhold. Noen ganger føles det akkurat ut som å sitte i de roterende te-koppene på tivoliet. Om man tåler å bli litt svimmel, så får lytteren også med seg at bandet sprudler av stor spilleglede og kløktige oppfinnsomheter. Noe skjelven blir man også når en skal forsøke å sette Major Parkinson’s album opp mot hverandre. Songs from a Solitary Home (2010) tok med seg galskapen fra debutplaten, men denne gangen satt godlåtene tett som hagl. 2014-utgivelsen Twilight Cinema er like godt gjennomført som den er uhyggelig og makaber. Så hvordan i alle dager klarte dem å følge opp alt dette med ett enkelt album?

Uten å være et greatest hits-album er Blackbox en reise gjennom det beste fra Major Parkinson’s unikt forskrudde univers. De er overaskende nok ikke i nærheten av å repetere seg selv heller. Vokalist Jon Ivar Kolbotn synger som en uvirkelig fusjon mellom Tom Waits og vår egen Jonas Fjeld. Som en motvekt til albumets mørke stemme, har bandet fått med seg Linn Frøkedal på den spretne Madeleine Crumbles. Hun dukker også opp på den demoniske tittellåten og albumets lengste låt, Baseball. Sistnevnte er en ti minutter lang orkestrert symfoni. Selv om platen utspiller seg som et drømmeaktig teater, forekommer det aldri et søvnig øyeblikk.

Madeleine Crumbles er dessverre det eneste sporet som er tilgjengelig på Youtube. Låten ble publisert for omtrent ett helt år siden. Men det er fullt mulig å høre albumet i sin helhet via de ulike streamingtjenestene eller i form av et fysisk format.

 

FlashBack:
Madness – Keep Moving (UK, 20. februar 1984)
Apropos galskap. Denne gærne gjengen fra Camden Town i London har holdt på noenlunde sammenhengene siden 1976. På den tiden dukket det opp en hel haug artister og band. Noen kortlivede, andre ustanselige.  Dette er som kjent tiden punken gjorde sitt inntog. Blant ett uoversiktlig antall utagerende skinheads, punkere, nynazister og det som verre var, vokste det også fram en slags vennligere utgave av alt dette. Det gikk fortsatt an å lage god popmusikk i denne oversvømmelsen av punkrock. Band som The Specials, The Selecter, Bad Manners og ikke minst Madness var en del av punken uten å spille punk. Disse gledessprederne hentet sin inspirasjon fra Jamaica og deres reggaemusikk. Egentlig var det forløperen til denne musikksjangeren som britene fornyet; ska. En kort sagt noe stakkato men utrolig nok dansbar utgave av reggae.

Madness’ debutplate kalt One Step Beyond føk rett inn på topp 10-albumlisten i England i 1979. Albumets tittel var rappet fra en sekstitallslåt av Prince Buster, bandets store forbilde. Men for å spole fort fram i tid, nærmere bestemt 1984, hadde bandet opplevd å se sine hittil fire studioalbum på topplister verden over. Keep Moving fulgte denne trenden og gjorde akkurat det samme, men ble også deres siste verk i en uavbrutt serie knallsterke utgivelser. Singleplatene deres var også i ypperste klasse da det gjaldt både musikalsk og kommersiell kvalitet. Spesielt blir 1982-hiten Our House den dag i dag omtrent spilt i hjel på radioen.

Der deres tidligere plater var morsomme ble de i tillegg noe mørkere og alvorligere melodimessig på Keep Moving. Et av bandets mange kjennetegn var å skildre det britiske hverdagslivet. Med den glimrende låten Time for Tea er det ingen tvil om at det er hjemlandets rutinebetonte te-vaner det var snakk om. Den britiske skuespilleren Michael Caine bidrar med sin karakteristiske stemme i sangen med samme navn. Også han med like bred cockney-dialekt som bandet selv.

Michael Caine blir albumets utvalgte låt denne gangen. Singelen havnet på en 11. plass på den britiske albumlisten. Sammenlignet med musikkvideoene fra åttitallet så skiller Madness’ sine seg ut som langt mindre tåpeligere, tvert imot svært profesjonelle. I akkurat denne videoen har den elleville gjengen brukt Michael Caine-filmen The Ipcress File fra 1965 som inspirasjonskilde.

 

 

 

 

Forfatter:  Egil Kristiansen
Foto av:  Egil Kristiansen

 

About Karoline

Check Also

SøndagsTakter Uke 40

Nytt album fra Wolf Alice og nyrestaurert samlealbum fra pensjonerte Gentle Giant. Relatert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *