torsdag , november 23 2017
Breaking News
Home / Musikk / SøndagsTakter Uke 40

SøndagsTakter Uke 40

Nytt album fra Wolf Alice og nyrestaurert samlealbum fra pensjonerte Gentle Giant.

Nytt Album – Musikalsk konfekteske


Wolf Alice – Visions of a Life (UK, 29. september 2017)
Kvintetten fra nord London har nå kommet til «det vanskelige andrealbumet». De åpner ballet med illsint vokal fra Ellie Rowsell. På platens andre låt blir hennes temperament noe tungt å fordøye. Korte Yuk Foo blir til lytterens fordel unnagjort på drøye to minutter. Men så setter de kursen oppover mot himmelske høyder. Beautifully Unconvential og Don’t Delete the Kisses er umiddelbare favoritter. Plutselig får man bare lyst på mer av det gode. Og det får du også … i bøtter og spann. Albumet veksler mellom å være pent og pyntelig til å kle seg i en beksvart og dunkel atmosfære. Det varer ikke lenge før Formidable Cool snur opp ned på denne buldrende stemningen. En oppmuntrende, men samtidig tøff låt som høres ut som en modernisert versjon av Rainbows Gates of Babylon fra 1977-albumet Long Live Rock ‘n’ Roll.

Albumets styrke ligger i at gruppen uanstrengt kan utføre flere stilskifter samtidig som de ikke mister den røde tråden; nostalgi. Sjangermessig er det jo ikke noe spesielt nytt ved denne utgivelsen. Bandets besetning har nok til felles at de alle har en forkjærlighet for eldre musikk. Lytteren vil nok legge merke til at inspirasjonen er hentet fra nittitalls grunge, syttitalls tungrock og ganske radiovennlig pop fra 2000-tallet.

Ved platens slutt sitter man igjen med en nesten tom konfekteske. Noen få biter falt ikke helt i smak, men til gjengjeld bærer Visions of a Life på et større utvalg av ordentlige gode låter. Jeg hadde egentlig tenkt å velge det åtteminutter lange tittelsporet. Men denne tungt kompromissløse låten ville nok fått naboene dine til å lukke igjen det som fantes av dører, vinduer og lufteventiler. Derfor faller valget Beautifully Unconvential. Låtens musikkvideo viser vokalist Rowsell kledd ut som den avdøde modellen Marilyn Monroe. Om ikke dette er tanken bak utkledningen så ligner det i hvert fall forbausende mye. Uansett så gir både hun og kulissene videoklippet skikkelig 50-talls-feel.

FlashBack- Prog-gigantene


Gentle Giant – Three Piece Suite
(UK, 29. september 2017)
Gentle Giant holdt det gående i bare ti år (1970-80). Med et høyt tempo skapte de sjangerblandinger som man ikke hadde trodd ville fungere. De ble urettferdig behandlet i media, ble sjeldent skrytt av i avisene den tiden de eksisterte. Det kom nok av at albumene var for sære og stikk i strid med rammene for kommersiell musikk. Det pussige er at dette ble bevisst gjort fra musikernes side. Følgende tekst sto på innsiden av utbrettomslaget til LP-en Acquiring The Taste fra 1971: «It is our goal to expand the frontiers of contemporary popular music at the risk of being very unpopular».

Musikken deres er en smakfull blanding av jazz, tungrock, folkrock, kunstrock, avant-garde og et dryss klassiske elementer fra barokken, romantikken og middelalderen. Ikke veldig rart at gutta verken havnet på hitlistene eller appellerte til hylende jenter. Bandet er på mange måter et godt eksempel på at kvalitet ikke har noen sammenheng med popularitet. Samtlige medlemmer behersket for øvrig uvanlig mange instrumenter. Deriblant keyboardist Kerry Minear trakterte blant annet mellotron, cello, perkusjon og vibrafon mens vokalist Derek Shulman briljerte på saksofon, bass, slagverk, keyboards og sitt hjemmelagde strengeinstrument: Shulberry.

Flere år etter oppløsningen sommeren ‘80 fikk bandet status som et av de viktigste orkestrene i den progressive rockens barndom. De er også en av de få eldre gruppene som på spørsmål om gjenforening har svart nei hver eneste gang. Riktignok er det et fåtall gjenforeninger av populære band fra 60- og 70-tallet som lykkes med å gjenskape opplevelsen fra den tiden de virkelig var på høyden.

Denne utgivelsen inneholder akkurat det tittelen tilsier; Three Piece Suite. Sporene på skiva er hentet fra Gentle Giants tre første studioalbum. Tre fra den tyngre bluesbaserte Gentle Giant (‘71), to fra det mesterverket Acquring The Taste (’71), tre fra deres selvproduserte Three Friends (‘72) og et bonuskutt fra deres første innspilling. For de av dere som har lyst på mer av disse uforutsigbare taktene, inkluderer utgivelsen en blu-ray med deres tre første album i original miks. Låtutvalget på Three Piece Suite er det en av vår tids store prog-navn som har avgjort. Steven Wilson (tidligere medlem i Porcupine Tree) har under låtutplukkingen også gjort en fremragende jobb ved å renske opp lyden fra disse støvete innspillingene.

Peel The Paint (i en oppgradert børst-av-støvet lydmiks) er låten jeg har valgt i denne ukens SøndagsTakter. Musikkstykket, om jeg kan tillatte meg å si det, er en av mine favoritter fra deres tidlige periode. Rolig og mystisk start, feiende flotte fiolinpartier og prikken over i-en: en heidundrende gitarprestasjon fra Gary Green akkompagnert av tenorsaksofonsolo ved Phil Shulman. Mot slutten flyter komposisjonen langt ut i psykedeliske dimensjoner før det hele summeres opp med nesten ustoppelig gitar-øs. Play It Loud!

Skrevet av: Egil Kristiansen
Foto av: Egil Kristiansen

About Kay Erik Henriksen

Økonomisk ansvarlig for Mediehuset Fiber og hobby-journalist/fotograf for studentmediene.

Check Also

Astrid S på Huset

Dagen var her endelig – Astrid S kom til HUSET Gjøvik! Relatert

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *